Fiskefeber-På jakt etter havets dronning i flomstor elv

Jeg og Stian raste inn til elva etter jobb, mye vann i elva gav oss skyhøye forventninger. Stenger blir rigget i rekord fart, jeg med tohånds og Stian med enhånds. Sjøørret jakt utover skumringen stod på agendaen denne ettermiddagen.

Vel nede ved elven, kunne vi konstatere mye vann. Ekstremt mye vann, og flere av bankers plassene var ufiskbare nå. Uansett, ved mye vann dukker det ofte opp nye standplasser. Her var det bare å prøve seg frem. Elva var klar, noe som skyldes den steinete bunnen, og berggrunnen rundt. Vi ble begge enige om at en stor sunray på tunge synkeliner gjerne ville gi oss noe lakse action før skumringen. Det stemte!!! jeg slo til på en vannvittig fin fisk, kjørte den noen minutter uten å få sett fisken. Men så viste den seg. At en liten svidde kan føles som en bra laks har jeg aldri opplevd. Det skyldes tungstens lina, og den vannvittige strømmen:)  «With that said» denne lille pjokken er nok en av de nydeligste jeg har fått utseende messig. Helt strøken var den, kun to lus på, og helt nygått:) Den fikk friheten tilbake, og vi jaktet videre.

åkr3

åkr2

 

Iløpet av kvelden var jeg bortpå ett par lakser uten hell, Stian dro på 2 ganske fine sjøørreter i 2-3 kilos klassen. De datt uheldigvis av. 

Det var en flott kveld, mye for mye vann, og litt uheldig kroking som gav oss den labre utellingen. Men her skal det revansjeres, og det blir en tur meget kjapt igjen:)

Updates følger!!!!

åkr5

Tight Lines Alex

Annonse:

Forblåste Daddy Long Legs

Riiiiinnnnnggggg!!!!!!!!!!! Opp og stå, klokken viser 05:10 og 2 dager med fiske venter. Terje plukker meg opp 05.30, og vi setter kursen mot elven. I bilen henger praten løst, og vi snakker begge to på både innpust og utpust. Det er ikke noe tvil om at vi gleder oss veldig til denne turen. Teorier om hva som kommer til å klekke, er Aurevilli sesongen over osv, blir en gjenganger i samtalene under bilturen. Men ettersom våren var sen, og elva fremdeles er kald, kan vi forhåpentligvis få noen intense klekkinger, selv på denne tiden av året. Vær meldingen for disse to dagene er svært oppløftende, og både YR/Storm lover flau vind og sol. Varmt skulle det også bli visstnok.

Mobilen min ringer, og Harald lurer på om vi er kommet oss avgårde. Jepp, vi er snart fremme, og det kommer til å bli sinnsykt bra! kommer det fra en overivrig Vestlending. Konge, svarer Harald og kan forsikre oss om at han er på vei også.

Fremme ved elven stiger forventningene. Det er fremdeles litt tidlig på morgenen og det er enda en times tid til klekke perioden vanligvis starter. Det gir oss tid til å stresse ned og rigge opp utstyr. Primusen putrer, og fortommer knyttes. Vi rekker en kaffi og noe mat før vi rusler ned mot elvebredden.

long8

Foran oss ligger elven, finere enn noen gang. Ikke ett vindpust, og allerede ser vi noen få døgnfluer. Etterhvert øker det på med innsekter, desverre så gjør vinden det samme. Til vår store frustrasjon, så blåser hele klekkingen vekk. Vi sitter på elvebredden, og sier ingenting. Vi er nok alle like skuffet. Det vi ikke vet, er at den sterke vinden som vi hater akkurat nå, skal redde turen så det holder….

For med vinden, så kommer Stankelbein. Etter en times tid begynner det plutselig å vake. Først ett par fisker, så bare øker det på. Vi ser enorme mengder med stankelbein som er blitt blåst utpå elven, Fisken blir vill, og innsektene kjemper for livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett så mye fisk, eller daddy`s som nå. Det vaker fisk over alt, Til og med de store gutta mitt uti elva er oppe steady nå.

long10

Pulsen stiger, og vi setter igang. » Hva skjer??» Fisken vil jo ikke, kast ettet kast uten å få fisken til å ta imitasjonen. Dette er merkelige greier! Kastene er bra, stripefritt og rett flue. Det går en times tid uten å lykkes, og vi er nær ved å gi opp. Men så detter det hele på plass. Stankelbeina sitter veldig høyt på vannet, og prøver febrilsk å komme seg ut av vannfilmen. Vi tenker likt, og finner noen enorme imitasjoner med stort krage hackel og plasserer dem en halvmeter foran fisken som vaker. Flua rekker nesten ikke å lande før fisken plukker den ned. Nå har vi knekt koden, og fisken begynner å bite. Enten så tar fisken i det flua begynner å stripe, eller når den plasseres rett foran den vakende fisken.

DSC_1451-3

long5

Vi har noen fantastiske timer, hvor alle får fisk på stankelbein, selv under det vi ellers ville kalt for håpløse forhold. Ettehvert som vi får dreisen på dette fisket, går vi over på andre stankelbeins imitasjoner. Nå tar de også dem som ligger flatt i vannet, så lenge flua lander nærme nok smeller det. Vi kan ikke annet en å smile og kose oss, for en avslutning på tørffluefiske i denne elva.

long3

Turens kuleste opplevelse var når Harald måtte ut å løpe. Etter en  intens jakt på en 3 kilos ørret, var det en fisk på 1,3 ca som snappet flua foran nesen på den store. Vi visste jo ikke det, og alle sammen var sikre på at nå var det noe stort på gang. Fisken raser nedstrøms forbi ett gjerde som går litt ut i vannet. Harald må klatre over med en steingal ørret i andre enden, og snella hyler. Etter noen minutter, ser vi at det slett ikke er den store, men en fin fisk som har tatt stankelbeinet til Harald. ( Desverre ikke bilde av denne)  Men for en opplevelse, og på glassfiber stang itillegg. Vanvittig morro….

long4

Senere på ettermiddagen kommer Stian inn, i håp om å få noen timer med spinnerfall. De få spinnerene som kommer, blir tatt. Og Stian plukker noen fisker. Men det er ikke tvil om at høsten nærmer seg, og vi sier derfor takk for i år til elven. Vi sees til  neste år, og til gutta krutt! Takk for en kanon tur, med mye kos og røver historier.

Tight Lines Alexander

Fantastiske dager ved ELVA

su4

Nå som den årlige turen er unnagjort, kan jeg se tilbake på noen fantastiske dager ved elva. Vi innlosjerte oss i ei stor hytte, rigget stenger og satte igang. Her skal det jaktes ørret, og stemningen var som alltid på topp. Forholdene var greie, klekkingene også, men en sur vind sørget for å blåse vekk store deler av » PRIMETIME» disse dagene. Det var greit med Aurevilli, mye baetiser og steinfluer, og fisken var i godt humør.

su120150714_140557

Noen av fiskene var som vanlig ekstremt sære, og egnet seg bedre som «FILMSTJERNER»  

 

Men vi fant alle sammen vakende fisk, og jaggu fikk vi en del også.

 

20150717_161837

 

su3

 

 

Det ble riktignok ikke noen skikkelige sværinger disse dagene, men vi var bortpå dem. Denne gangen vant disse kampen, både jeg og Terje røk noen griser. Det heter som Lars Lenth sa » MAN RYKER IKKE FISK»  vel jeg kan skrive under på at av og til er man kjangseløs, men fikk dem til å ta flua:) så ganske fornøyd med det uansett.

su5

20150717_161800

20150713_211857

Siste dagen var som ett eventyr, det regnet noe så sinnsykt, og det klekket helt vannvittig bra. Vi plukket masse fisk, og hadde det veldig fint selv om været var bedritent.. Til og med GORE-TEX klærna var klissvåte, og vi kunne like gjerne hatt dem på bakfrem. Etter noen timer med fantastisk fiske, vendte vi nesen hjemover. 

bilde 3

bilde 4

20150717_161725

Takk for i år gutter :) med Stian og Stian, Terje, Kjetil, Hillmar, Bjørnar og Alexander.

 

Fisken min!

 

Forventningene er høye, fallhøyden stor. Vi kjenner alle følelsen når dagen nærmer seg. Den fisken som lurte deg sist gang, fisken som får pulsen din til å stige noen hakk extra. Den dagen er faktisk nå, og du har nettopp fått en ny kjangs til å lure ham. Den som står så vanskelig til i den helsikes strømkanten i bakevja. Hvordan skal du gå frem denne gangen? Tankene er mange, men fremgangs måtene få. Det gjelder å finne den rette løsningen, for du får som regel bare en kjangs.

Jeg var endelig tilbake ved favoritt plassen min, og ikke minst tilbake ved stor fisken min:) for 2 år siden røk den fortommen, ifjor røk den fortommen, tidligere i år knakk den kroken. Du skjønner sikkert at jeg har ett oppgjør med den karen her. Forholdene idag er egentlig ræva dårlige, smeltevann sørger for å dempe aktiviteten. Både innsekter og fisk er overraskende rolige til Juli å være, men de som kjenner meg vet at jeg aldri gir opp….Jeg viker ikke en tomme, før jeg har fått fisken til å ta den forbaskede flua.

Terje er uvitende om dramaet som utspiller seg i hodet mitt, da han er særdeles opptatt med å fange en storing selv. Fisken Terje fisker på står 40cm fra land, og man kan tydelig se både prikker og farger der den beiter rolig. Dette er første turen til karen, og han kommer garantert tilbake hit, iallefall etter denne dagen.

Terje har snart prøvd hele boksen, og man kan tydelig føle og se frustrasjonen bygge seg opp. Men det er utrolig morro å se en voksen kar bli som ett barn. Teoriene henger løst, og det er selfølgelig feil flue som er på hver gang,hehe..Jeg vet ikke om dere husker innlegget mitt om fluevalg? som regel så er det flytet det står på, og den fisken vi har funnet til min gode venn Terje. Ja den står vel så vanskelig til som overhodet mulig, det sier jeg selfølgelig ikke til ham,hehe..Timene går, og vi prøver febrilsk å fange denne fisken, men jeg gløtter titt og ofte bort mot fisken min. Bare venter på at den skal begynne å vake. Terje får fisken sin til å stige flere ganger, men den refuserer gang på gang. Jeg holder hodet kaldt, og lar være å blande meg. Men innerst inne så har jeg sinnsykt lyst å fiske på denne fisken, da den er helt steady. Men dette er nå hans fisk, det får bli med det:)

Men så!!! der er den, fisken jeg har ett oppgjør med. Den stiger rolig opp og plukker ett eller annet som ikke er duns. Det er iallefall sikkert, jeg knytter en Fettet Flymfe på, og kjenner at troen kommer. Denne gang er du kjangseløs tenker jeg, og får en følelse av at jeg har overtaket på situasjonen. Fisken min står perfekt til ca 10 meter ut på en sand banke, høyt i vannet. Den er tydelig på matsøk, og stiger flere ganger i minuttet. Jeg sitter 6 meter inn på land, bak noe siv, så fisken har ikke sett meg. Kastet går, å flua lander 2 meter ovenfor fisken. Hodet mitt er iskaldt, og jeg er mer klar enn jeg noen gang har vært i møtet med denne. Ørreten har sett flua mi, og stiller seg enda høyere i vannet. Innerst inne vet jeg at denne kommer til å ta, og det bruser inni meg. De få sekundene dette tar, føles som en evighet. Tilslaget sitter, og kampen er igang igjen. Etter noen minutters intens kamp, glir fisken inn i håven. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har kjørt en ørret så hardt som dette, hadde den kommet  seg ut i hoved strømmen hadde den vært tapt igjen. Men denne gangen var det min tur. Jeg jubler av glede, det samme gjør Terje. Ikke fordi fisken var så innmari stor, men fordi den betyr så mye. 2,2 kilo å fin som faen, dette var helt konge. Vi tar en pause, og mekker noe mat.

su14

 

 

 

 

su29

en times tid senere er vi igang igjen, og Terje fortsetter der han slapp. Mens jeg leter opp en ny storing. Til min overraskelse, finner jeg en fisk som ser helt enorm ut, å den vaker. Jeg fortsetter med flymfe, og legger ut ett kast. Har ikke helt troen, da det er vanskelig nok å få en storing pr dag. Så feil kan man ta, den plukker ned flua å jeg må ut på løpetur. 5 minutt senere ligger ett beist av en ørret i håven. Den er riktignok litt slank, og veier 2,7 kilo. Den burde veid over 3.

su30

su11

Er nok en retur kar dette, men allikevel, denne dagen glemmer jeg ikke med det første. Å stakkars Terje som har blåst 10 timer på den ene fisken. Han sipper ikke,men er meget tydelig på at vi må inn igjen:) Jeg lurer på hvorfor,hehe…

På tampen av dagen kom smeltevannet, innsekts klekkingen døde ut og fisken ble mindre aktiv. Nå blir det litt venting før det tar seg opp igjen. Da binder vi fluer i mens:)

Takk for en fantastisk dag Terje, og ett veldig godt tur følge:) vi må inn igjen, du må gjerne lage middag ved vannet igjen,setter pris på det:):):) Tight lines Alex

 

Endelig en klekking å snakke om, fisk ble det også

Ute er det tungt og trykkende, men allikevel sitter vi med en følelse av at sommeren er i anmarsj. Det er varmt, innsektene svirrer rundt oss, og ikke ett eneste vindpust er å føle. Dette blir bra, Aurevilli vær deluxe og pulsen stiger i takt som vi nærmer oss første fiskeplass.

Vi rekker å sitte på bredden i 2 min før første fisk viser seg. Dette er en sværing sier vi i kor, mens planen for å få den på klekkes ut. Det er tidlig på morgenen, og Aurevilli tiden er ikke før senere. Fisken vaker, men på noe annet. Nemlig steinfluer !!  Stian sniker seg innpå ørreten, sjekker at alt er i orden før han lar kastet gå. Fisken tar på første flytet, og Kjetil og jeg brå våkner av ei snelle som hyler. Stian må ut på løpetur, og vi følger etter. Etter en intens kamp, hvor spenningen var til å ta og føle på, kunne jeg håve en nydelig stor ørret for Stian.

stor3

cropped-stor2-e1435580416483.jpg

 

Gledesrusen er stor, og vi gratulerer med flott fisk, og en sinnsyk start på dagen:) klokken viser 08:30 og fiske dagen har egentlig ikke begynt. Standarden er satt, og vi kommer alle i jakt modus.

Etterhvert som timene går, har vi mange flotte situasjoner, hvor det vaker og klekker som det skal i slutten av Juni. Jeg ser stangen til Kjetil flexe, og fisken har tatt en Aurevilli. Nydelig ørret som ikke kunne motstå extended flua til Kjetil.

Kjetils

Sånn går dagen slag i slag, og vi får alle fisk. Det vaker meget godt i perioder, men vannet er nok litt kaldt enda. Det er mye døgnfluer, men ikke så mye vak som dette skulle tilsi. Ett par dager til nå med høye temperaturer så blir dette veldig bra.

En ting er sikkert, og det er at jeg skal dit igjen snaaaaart!!!!!!

Takk for turen Kjetil og Stian og Tight Lines

Alex 

Tilbake på mudder banken

Tilbake på mudder banken , men idag falt valget på en annen banke. Forhåpningene var store, da jeg plottet inn denne dagen i henhold til værvarsel og flo sjø. Hvis forholdene mot formodning skulle bli så bra som det var meldt, ja da smeller det  tenkte jeg:)

Vel fremme registrerer jeg at det er blikkstillt, ca 15cm høyere flo sjø enn vanlig. Perfekte forhold for overflate aktivitet. Jeg starter ansmygningen mot mudderbanken, men kan ikke se noe fisk. Hmmm..de skulle vært her!! Jeg venter en halvtimes tid, og bruker god tid på å studere vann og omgivelser etter det minste tegn, som kan avsløre om havabboren er innpå. Så hører jeg det, ett velkjent slurp, fulgt av ett seriøst plask!! Pulsen min stiger, hvor var det?? det er ett litt vanskelig lys, så det er etterdønnigene fra vaket som avslører fiskens posisjon.7

ba3

Jeg drar av lina, holder hodet kaldt og venter på neste vak. Fem meter bortenfor er det plutselig 4-5 basser som starter en skikkelig offensiv mot noen stakkars små fisk. Jeg legger pattegrisen noen meter foran, lar flua legge seg på bunnen( 30cm vann her) venter noen få sekund, og gir den ett skikkelig drag. Jeg fikk ikke fullføre inndragningen, da godstoget i andre enden hadde andre planer. Fisken gikk amok inn på grunna, og utrasene ble ett fryd for øye da plogen ble ekstremt tydelig her. 5 min senere kan en nydelig basse svømme rolig tilbake til gjengen sin (vi sees)

ba2  

Mistet også en på samme metode rett etterpå, pluss ett par takes. Alt i alt en konge natt/morgen:)

Tight Lines Alex

5 min

 

Casting dager 24 og 25 Juni

Det blir arrangert en Happening neste uke med foreningen, castingforbundet:) Dette er for alle som vil være med, medlemmer og ikke medlemmer. Det er gratis, og her kan alle prøve utstyr og få info om denne voksende sporten:) Vi vil gjerne at så mange som mulig tar turen,det er viktig for å holde liv i foreningen også:)

casting dager

DEL 2 – Forbannelsen brutt

 

bj1

Etter å ha sittet en hel kveld i forveien og bundet caenis imitasjoner som vi da manglet i flueboksen forrige tur var vi klare for å prøve igjen. Værmeldingen såg lovende ut og jeg plukket opp en spent Bjørnar om kvelden. Vel fremme ved govannet i halv ni tiden såg det mindre lovende ut. Det blåste stikker og strå. Men dette har vi sett før, så vi mistet ikke motet av den grunn. Vi fant oss en plass hvor vi hadde sett veldig mye liv kvelden i forveien. Etter hvert kom værgudene på vår side. Det stilnet helt av. Og etter en liten stund skimtet vi caenis i hopetall i luften. Sverming av caenis spinnere over alt rundt oss. Det tok heller ikke lang tid før det begynte å vake.

Etter hvert var det flere fisker som vaket steady,  helt inntil sivkanten inne i denne viken hvor vi befant oss. Vi ble enige om at jeg skulle få prøve meg på den ene fisken som såg meget pen ut. Den stod helt i sivkanten og var virkelig i gang. Helt musestille og rolig snek jeg meg i posisjon. Det var tydelig at fisken tok caeniser som lå i hopetall på vannet. En dobbel caenis spinner bundet på krok 15, ble satt på en lang fortom med 6x. Prøvde et par kast, men i frykt for å skremme fisken, så ble jeg etter hvert stående å vente og legge en plan.

 

Etter hvert fant jeg ut hvilke rute  fisken gikk, 10 cm fra sivkanten og mellom liljene, nå har jeg kjangsen. Fluen ble lagt i banen til fisken, og den vakte en halvmeter fra fluen. Et lite lirk i fluen og fisken tok. Tilslaget satt og fisken raste ut mot liljene…. Det var kun en ting å gjøre.. Jeg holdt igjen det jeg klarte, og kampen var for alvor i gang. Tankene raser gjennom hodet. Dersom denne fisken kom ut i liljene ville slaget vært over med en gang. Stangen stod bøyd helt ned i korken, men dempet  utrolig fint. Gleden slippes løs over at vi endelig har lykkes.. Etter en del turer uten fast fisk, er det en sinnsykt fin fisk som nå er blitt landet. I tillegg er det en utrolig fin kondisjon på den. Fisken veier 1.6 kg, og krummer seg i håven.

Skuldrene detter ned på plass. Jeg løsner fluen og Bjørnar tar frem kamera… Fisken er enda sprek og den tar den et buks utav håven og den ordner seg friheten tilbake før vi får tenkt oss om… Uansett en utrolig kul opplevelse delv om vi hadde sett for oss noen kule bilder… Vi kommer nok aldri til å glemme denne fisken verken jeg eller Bjørnar! Tusen takk for at vi fikk dele denne opplevelsen Bjørnar! Takk for turen! Thight Lines Harald-Andreas

DEL 1 – Anglers Curse

Anglers curse

Igår var jeg og Bjørnar en tur i govannet. Vi ankom rundt 21:30 og etter at vi hadde rigget opp stengene og beveget oss et lite stykke ned mot vannet,  så vi noe vi drog kjensel på i luften. Små døgnflue spinnere. Caenis i mengder laget  en sky rundt oss. Vi har begge to hørt om disse og at de finnes i govannet.  Dessverre har vi aldri fått oppleve dette, frem til nå.. Nede med vannet speider  vi spent utover overflaten. Vi kan skimte små seil over alt, og vi kan konstatere at det er enorme mengder med Caenis. Vi ble sittende en god stund å bare nyte synet av disse små døgnfluene. Det tok ikke lang tid før vi så noen store fisk som begynte å vake.

caenis1

Vi dukket nedi flueboksene våre…. Til vår store forskrekkelse hadde ingen av oss noen gode imitasjoner av sorten. Men vi fant noe veldig smått som lignet og bestemte oss for at vi måtte prøve. Vi vandret litt langs vannet for å se om vi kunne finne noe vakende fisk… Ved en vik,  bråstoppet vi begge opp. Her ble vi stående å nyte synet av 4-5 ørreter som vaket om hverandre.  Grøten av caenis som lå på overflaten, får selv de særeste ørretene til å miste hodet.  Bjørnar listet seg i posisjon og la ut et kast. Fisken vaker på alt annet en fluen. Kast på kast. Bytte av flue. Kaste igjen… Bjørnar serverer og presenterer den ene etter den andre fluen på mesterlig måte men fisken vil ikke ta… Etter som minuttene går forstår vi begge at dette er rimelig håpløst. Vi blir bare sittende der å nyte skuet på første rad da disse majestetiske fiskene vaker i kor utenfor oss.

caenis3

 

 

Vi er begge to veldig enige om at dette var en veldig kul opplevelse selv om det ikke ble fast fisk. For et syn! I skrivende stund sitter vi begge og binder opp noe som vi håper er og blir noen giftige imitasjoner av Caenis nå som vi snart skal ta turen igjen!! Takk for turen Bjørnar. Thight Lines Harald-Andreas