Goelven

Var en liten tur innom hemmelighets elva i går. Jeg hadde lenge planlagt en tur til denne plassen så snart forholdene var tilstede. Trykkende oppholdsvær etter noen dager med kraftig regn. Flomstor elv på vei ned skulle bli oppskriften. Derfor var dagen i går bankers, med så perfekte forhold som jeg bare har forestilt meg og drømt om i vinterhalvåret.

Vi som har vært her å fisket, har egentlig aldri truffet helt optimalt i denne vakre lille elven. Kan i grunn ikke skylde på andre en oss selv, da vi har valgt å prioritere andre plasser når forholdene har tilsagt at vi burde hoppet i bilen og satt kursen dertil.

baetis1

Vassdraget ligger ganske godt gjemt i en bygd, omkranset av fjelltopper fra Kvinnherad i Vest og Hardanger i øst Det er fortsatt litt snø igjen på toppene, noe som er uvanlig på denne tiden, men et resultat av den kalde våren vi har hatt så langt i år. Om sommeren, i perioder med lite nedbør, er det ikke uvanlig at elven har tilnærmet null tilsig. Heldigvis er den såpass stilleflytende at den har nok vann og dype høler til at fisk og insekter kan overleve her. Faktisk er kondisjonen til fisken veldig bra og selv småfisk på 100 gram er smellfeite.

Har tidligere opplevd forholdsvis greie klekkinger av steinfluer, mygg og myrdøgnfluer (lepto). Der hvor disse insektene dominerer, kan det være en indikasjon på at vannkvaliteten er en tanke for sur til at man finner andre (for tørrfluefiskeren), mer interessante døgnfluer. Men siden forhold og vannstand var så perfekt, hadde jeg et håp om å finne noen Baetidae arter, som jeg aldri har sett her tidligere. Enten fordi de ikke trives her, eller at jeg ikke har vært på plass når klekkingen har pågått.

baetis

Etterhvert som jeg ankommer elven og får parkert bilen, rusler jeg et stykke nedstrøms hvor jeg slår meg ned i gresset på en tust det er god oversikt over et fint strekke. På veien ned registrerer jeg at det pågår en god klekking av et eller annet og ser flere fisker som vaker. Det første som slår meg når jeg setter meg ned i gresset er hvor usedvanlig vakkert dette stedet er og hvor mye elven har endret karakter til det positive etter regnet.

døgnis goelven

 

 

 

Som regel når jeg har vært her andre ganger, er det kun observert vakende fisker på konsentrerte områder som i høler eller dypere partier. Denne dagen var alt annerledes, for nå vakte det faktisk fisker over alt. «Tenk om det vakte en fin ørret akkurat her», har jeg ofte sagt til meg selv, i det jeg har ruslet forbi steder i elven som har sett så fin ut, at man vet det aldri kommer til å vake noe som helst akkurat der. Fisker du med tørrflue i elv, så skjønner du hva jeg mener! Ørret som tidligere sto konsentrert i kulper og vaket i kor, så nå ut til å ha funnet standplasser i hele elven, og vaket like stødig under busker og trær som midt i elven.

goelven1

Etter å ha ligget der i gresset en stund og prøvd å få en oversikt over hvilke insekter som fløt forbi meg begynte de første døgnfluene å klekke. Det kom et jevnt sig av Vespertinaer etterfulgt av steinfluer, fjærmygg og diverse landinsekter. Før jeg selv vet ordet av det står jeg utvadet midt i elven mens jeg febrilsk prøver å fange en døgnflue jeg syntes ser bemerkelsesverdig kjent ut. Etter en kort løpetur nedstrøms fikk jeg fanget den, og selv om jeg ikke har entomologi utdannelse, er jeg sikker på at dette er akkurat den døgnfluen jeg har håpet å finne; Baetis Rhodani! Denne døgnfluen er den største i Baetidae familien. (Stor Strømdøgnflue), og den regnes for å være den mest vanlige døgnfluearten i Norge i rennende vann. Og den trenger nettopp det, rennende vann. For meg er dette en sensasjon ettersom det setter elven og fremtidige kultiveringsmuligheter den måtte besitte i et nytt lys.

Ved tidligere besøk har den ligget der som en inntørket og livløs «gjødsels-renne» i den Kvinnheradske bygda. Den har sitt utgangspunkt fra fjell og skog, før den igjen slingrer seg gjennom kilometer med jordbruksområder. Her endrer den betydelig karakter fra urørt skogs-elv til en stilleflytende grøft som får jevnt tilsig av kumøkk fra alle siloene som finnes i bygda. For meg blir funnet av den lille Olivengrønne fluen et håp om fremtiden i denne elven. Etter hvert dukker det opp flere av disse gutta og jeg blir sittende å betrakte de små seilene av Leptoer og Baetiser som kommer flytende nedover. Flere av dem forsvinner raskt i et vak eller i nebbet til en sulten linerle. Synet av vakende fisk og klekkende døgnfluer i disse magiske omgivelsene fikk meg til å glemme tiden. Jeg blir sittende her i over to timer å beskue det hele før jeg kommer på at det er på høytid å prøve å fange noen av fiskene før det hele er over.

Får rigget opp stangen og hastet meg lenger nedstrøms hvor det renner ut en liten bekk. Bonden fortalte meg at det ble tatt » ein flott kilos aure, attmed blomane», som vokser helt ned i vannkanten, av en lokalhelt på slutten av 80 tallet. Det går ikke lange tiden før jeg ser det første vaket og jeg posisjonerer meg selvsikkert noen meter nedenfor på motsatt bredd. Det står også et par andre fisker å spiser det som kommer i overflaten, mellom meg å denne fisken jeg har pekt meg ut. Den ser betydelig større ut en de andre og løfter vesentlig mer vann. Første kastet blir bra og comparadunen glir strippe-fritt over der jeg tror fisken står. Neste kastet blir enda lengre oppstrøms for å forsikre meg om at den ser fluen, men får ikke noe respons denne gangen heller. Blir stående å tenke noen sekunder før jeg registrerer at ingen av fiskene har vakt igjen etter at jeg kastet første gangen. Faktum var at jeg hadde skremt hele gjengen da jeg kastet første gangen. Ved tidligere besøk hit har det har vært vesentlig mindre vannstand. Da har jeg har da slått meg til ro med at fisken er ekstremt lettskremt og som regel forsvinner den ved minste bevegelse. Tydeligvis er det slik her uansett hvor mye vann som måtte skjule bevegelse og fortom.

goelven2

Jeg fortsetter nedover elven med et smil om munnen. Klarte å lure et par små fisker denne dagen. De store uteble riktignok, men du verden for en opplevelse! Har hatt mange fisketurer opp igjennom, men denne havner høyt oppe på listen av de jeg kommer til å huske best. Det blir ikke lenge til neste gang! 

 

Tight Lines Stian

 

Kjetil fanger stort på mygg i kveldens siste lys

Vekslende vær gjorde myggfisket vanskelig idag. Først blåste det for mye, når skumringen endelig kom, begynte det selfølgelig å øse ned. Men da hadde vinden løyet, og vi rakk akkurat å se noen fine fisker vise seg kloss på land. Så frustrasjonen var til å ta og føle på. Vi ble stående og forbanne oss over været, og tror vi begge ble enige om at vestlandet er særdeles lunefullt sånn værmessig. På kanten til latterlig irriterende av og til. Da vi egentlig bestemte oss for å trekke hjemover, skjer det klassiske. Regnet avtar, og Kjetil rekker å se ett siste vak i tussmørket( klokken viser 23:45 ) og hadde det ikke vært for at fisken vaket 5 meter fra land hadde vi aldri sett den. Fisken ser brukbar ut, så det er værdt å rigge opp igjen.

Kjetil legger kastet oppskriftsmessig litt i front av vakringene, og den suger i seg noe rett bak fluen. Nå er det bare å lirke litt i stangtuppen, slik at fisken ser små bevegelser. PAAAAANG  sier det , og resultatet ser du her:) 1,7 kilo på mygg seeeent på kvelden der forholdene var ræv..Grattis så mye:):)

kjetilpers2

Noen tanker om generasjons skifte og påvirkning

cropped-jakt-og-fiske-12.jpg

Generasjons skifte og påvirking

Det virker fremdeles som om den gamle utdøende matauk fisker rasen tviholder på tanken om å legge mest mulig fettfinne fisk i frysen. Her skal det sankes og lagres for alle penga. Har man betalt 400,- kroner i fiskekort, så skal iallefall den fangsten man eventuelt får, avlives og legges vekk fortere enn svint. Helst skal det ligge 10 store hunlaks, 20 sjøørreter og en drøss med støing og utgytt fisk der. Bare for så å innse at på tredje året, må det gjøres plass til en ny ladning.

Det er vanskelig og forstå at i disse dager hvor man leser om hvor hardt bestanden påvirkes av ytre faktorer, fremdeles velger en såpasset egoistisk tankegang som beskrevet over. Det er selfølgelig satt på spissen, og jeg vet at en del fornuftige fiskere nøyer seg med en og annen matfisk, som de koser seg med. Dette er i min verden forståelig og helt greit, da man ikke bør støtte Erna og hennes syn på at opdrett er fremtiden??? Villfisk må man spise, det fortjener alle som bor i Norge. Problemet er vel at det om meget kort tid ikke er mulig å ta med seg en villfisk hjem til middag. De som velger å ta seg en matfisk i ny og ne, kan med hell legge litt tanke og refleksjon i hvorfor akkurat denne fisken skal bli middag. Med det mener jeg at fisker man feks laks, kan man heller ta en liten hannlaks av og til, istedenfor å knekke de store. Arrester meg om jeg tar helt feil nå, men i dyrene/menneskenes verden er det vel fremdeles slik at de sterkeste overlever? De som kjemper, forserer, og har en driv for å oppnå noe i livet.

Hvis alle tenker litt lenger, og velger de » rette» matfiskene eller å slippe dem igjen, så gjør man iallefall noe rett. For min egen del syns jeg faktisk alle anadrome vassdrag skulle vært stengt i 5 år minst!!!!!!!!Man burde faktisk latt vært å fiske sjøørret og laks i det hele tatt i en lengre periode, så kunne man heller konsentrert seg om å fiske og kultivert overbefolkede vassaure vann. Håpløst å få til, men en fin tanke. Dette ser til og med jeg at vil være vanskelig, da økonomi styrer alt. Men om folk ikke vil støtte oppdrettsnæringen, så er det faktisk null problem å fange seg en liten ørret eller 100 om man vil ha gode råvarer. I tillegg gjør man noe fornuftig oppi det hele. Hadde alle sammen dratt i samme retning, ville resultatene kommet rekordfort. vi kunne fått intr ferskvannsfiske, gode elver over hele landet og en skikkelig bra sjøørret stamme.

Det er fryktelig mange faktorer som spiller inn SOM JEG IKKE HAR NEVNT HER. Feks landbasert oppdrett, stengte elver, overfiske i sjøen osv osv. Jeg har verken tid eller ork til å skrive ned alle tanker om dette nå. Istedenfor vil jeg gjerne bruke noen linjer på å skryte litt av de unge fiskerne som vokser til. Det virker som om de aspirerende fluefiskerene, ja til og med slukfiskere med fler, skjønner at det gjelder å ta vare på bestandene våre. Det er merkbart flere som bytter ut trippelkroken på sluken med en mer skånsom enkelkrok. At det gjelder å slippe de større ørretene ut igjen, og heller ta mindre pannefisk virker det også som begynner å få feste blant ungdommen. I tillegg er de unge veldig flinke til å snakke om og spre budskapet om kultivering og viktigheten av dette. De mangler bare verktøyet for å få satt igang, der skal og bør vi eldre hjelpe til. For motivasjonen deres er det ikke noe i veien med. Å gi de unge ett slags eierskap til små bekkene, innsjøene og elvene, er alfa omega for å sikre fremtidig bærekraftig bestand av bla sjøørret. Få dem inn i foreninger som driver med diverse arbeid (kultivering) skap gode organer for videreutvikling av fiskeintr deres, kurser og fiskedager med mer.. Hvis de unge får være med fra de er små barn, se at det arbeidet de legger ned gir resultater er vi kommet langt på vei. UNGDOM/BARN er fremtiden, la oss hjelpe dem igang slik at de kan ta vare på å redde det vår generasjon har rasert…Vi vil ikke være her for alltid.

Her på vestlandet er fluefiskemiljøet i stor vekst, og sammen med denne veksten virker det som om kunnskapsnivået er høyere enn før. De unge som trer inn i denne fantastiske verden vår, har hjelpemidler som vi gamlinger ikke hadde da vi startet. Internett, og magasiner, blogger og foreninger PLUSS mye mer. Ikke minst har de en stort antall eldre, kunnskapsrike fiskere som gjerne vil dele erfaringene sine med dem. Da gjelder det for ungdommen og faktisk ta til seg denne, å ikke tro at man er utdannet fisker fordi man er ekspert på YOUTUBE OL. Nettfiskere må komme seg ut, og oppleve praktisk fiske. Gleden ved å kunne fange flott fisk overgår nesten alt. Men for at det skal bli en realitet må vi stå sammen, eldre som unge, erfarne som nybegynnere, fluefiskere som slukfiskere osv osv…

Det er fremdeles ett stort antall av den garvede eldre generasjonen som ikke tenker lenger frem enn til sin egen fryseboks, disse er heller ikke særlig enkle å omvende. Men for å kompensere for disse, må vi bygge opp under nybegynnere og unge som er fremtiden vår. Jobben vår er å opplyse om betydningen av sunn forvaltning, hvorfor, og ikke minst betydningen av arbeidet som blir lagt ned. At resultatene av kultivering ikke kommer neste dag, men at konsekvent arbeid over tid er det som gjelder.

Oppdretts næringen er ett troll vi ikke ser ut til å klare å hanskes med, desto viktigere er det at vi som driver sportsfiske tenker på fremtiden.

Forandringen begynner med deg selv, og alle du klarer å få med på laget

 

Nordavind og vakfest????

kjetil2

Den sure nordavinden ser ikke ut til å løye noe nevneverdig utover kvelden, og det lille håpet jeg og Kjetil hadde om å finne vakende fisk svekkes stadig. Troen synker etterhvert som vinden øker på, og i ett desperat forsøk på å finne vakende fisk, trasker vi rundt hele vannet. Til slutt finner vi en liten bukt hvor det selfølgelig er fralandsvind, og dermed ett lite område hvor vinden ikke får tak. Klokken nærmer seg halv 11, primetime for oss myggfiskere og vi venter spent. Det er mye innsekter i luften, men lite på vannet.

Men så skjer det noe, alle  mine erfaringer og den lærdommen jeg har tilegnet meg, må det stilles spørsmål ved. Det kommer først ett vak, så ett til…..slik bare øker det på til det plutselig er en vakorgie jeg aldri før har sett i stillevann. Det mest nærliggende er å beskrive det som ett spinnerfall i goelva. Men her er det ikke snakk om sipvak, det slurpes og sprutes overalt. Og det er ikke en eneste liten fisk som er oppe, disse vakene virker enorme. Vi ser fisker fra halvkiloen opptil 2 kilo som tar helt av. Det vaker så heftig at jeg faktisk ikke klarer å bestemme meg for hvilke fisk som skal få servert flua. Dette skjer på ett område som er ca 30 kvm. Kjetil og meg selv sitter lamslått!!! Vi ser ingen innsekter, nordavinden pisker over hodene våre, og det er ingenting som tilsier at forholdene er optimale. Eneste forklaringen jeg kommer på, er at den kraftige vinden rett og slett blåser noe smått ut av sivet og ned på vannflaten. Som sagt er det  umulig å se noe som helst av innsekter på vannet.

Her er det bare å prøve seg. Og med en Ole Raastad mygg på fortommer smeller det kontant på første kastet. Den sliter seg i sivet desverre, men fisken ser ikke ut til å bli skremt av dette. Mens jeg kjører denne fisken, vaker det 6-7 fisker samtidig innenfor 5 meter. Ny Ole mygg, og pang med en gang, denne veier rundt 8-900 gram. Nytt kast og PANG igjen, denne sliter seg også av i sivet/rota. Nå er det kaos oppi knollen min. og 2 er stanga som ligger rigget ved siden av meg blir aktivert, da jeg ikke hadde tid til å bytte flue. Det vaket for mye til det…Det angrer jeg på da fisken som tar flater ut stanga og detter av. Setter ny flue på femmer stanga og det smeller på igjen. Dette er for drøyt tenker jeg!!! Kjetil fisker ikke, bare sitter og lurer på hva i Hel…som skjer?? Jeg kjører på fisker som river seg løs, fisker som sliter, og får opp 5 stykker som er mellom 6-900gram. Disse klarte jeg å presse knallhardt opp i vannflaten og dra oppå sivet og inn. De andre hadde jeg ikke kjangs på, det sier litt om størrelser på fiskene..

kjetil4

Hvis noen har vært utfor lignende under samme forhold, så tar jeg og Kjetil gjerne imot noen forklaringer eller synspunkter på dette fenomenet..

En fantastisk morro opplevelse, tight lines Alex

For en kondisjon på govanns ørreten

Erlend Viveli, Krister Vedøy og Cato Renee tok turen fra Bergen igår, for å fiske i govannet., her er ett lite sitat fra Erlend

Sitat Erlend:

God dagen. Vil bare si at eg sitter igjen med utelukkende positive inntrykk etter å ha fisket i Govannet for første gang, og det til tross for en helvetes nordavind som aldri så ut til å ta slutt.

erlend4

Det klekket veldig bra hele dagen, hovedsaklig mygg, men også forskjellige typer vårfluer. Vi slet veldig med å finne fisk i bølgene, men med en annen vindretning tror eg det ville vært en annen historie. Fikk så absolutt sett potensialet. Vi ble alle stående å måpe når en fisk i 5 kilosklassen viste seg med halve kroppen over vann tre ganger på rad, desverre langt utenfor kastehold. Vi fikk bare opp to fisk på dagtid, en på 400 og en på rundt kiloen, begge i kanonform og sprek som få.

erlend2

 

 

På kvelden løyet vinden til slutt, rundt kl 22. En halvtime seinere begynte fiskene for alvor å vise seg, mange deilige head and tail vak å se, og vi fikk også presentert fluene for noen av dem. Både Krister og eg misbrukte sjansene våre, men Cato René fikk opp et to til før lyset forsvant for oss, begge rundt halvkiloen.

erlend6

erlend3

Men uten tvil, her kommer eg tilbake! Neste gang med litt mindre, helst ingen nordavind,  da kommer det til å bli en kanon dag i Govannet :)

erlend

 

Govannet leverer om dagen, og det blir tatt stor fisk stort sett hver dag:):) noe som er fantastisk bra. Ørretene har en enorm k-faktor, og fighter som bare juling. Skal inn imorgen tenker jeg:)   (  Alexander )

 

 

Arcticsilver demo imorgen 14/05-2015 14:00-16:00 EIVINDSVANNET Haugesund

arctic logo

ARCTICSILVER DEMOEN IMORGEN BLIR FLYTTET TIL EIVINDSVANNET( HAUGESUND) PGA AV FINERE VINDFORHOLD DER. SAMME TIDSPUNKT SOM FØR..14:00-16:00

KURS FOR DE PÅMELDTE RETT I ETTERKANT AV DEMOEN:) DET ER OGSÅ MULIGHET FOR Å MELDE SEG PÅ KURS PÅ STEDET..

Møtested borte ved rullestol rampen i nordøstenden av vannet. Gå over stemmen, og følg grusveien til høyre langs vannet ca 400meter. Da vil du komme til en liten odde med en rullestolrampe:)

Vel møtt alle mann, dette blir kanon:)

PS…Ta med egen stang på kurs:)

kastedemo

Sær fisk på lett utstyr

ørret01

Ettermiddagen hadde ett kjølig drag over seg, og tempen i både luft og vann er under normalen for årstiden. Det er som om alt står på vent , det er lite innsekter og egentlig litt lite aktivitet i det hele.  » With that said »  Så har det vært ett lite vindu rundt 22:00 -23:30 nesten hver kveld hvor det har vært greit med fisk oppe. Selv om det ikke virket lovende denne kvelden, hadde jeg ett ørlite håp om å finne noen vakende fisker.

Etter intens leting og venting, klarte jeg endelig å finne fisk. Men ikke de store slurpe vakende på perfekt kastelengde, men noen ørsmå sup vak. Så små at jeg nesten trodde det var klekkende innsekter av ett eller annet slag. I tillegg var disse 40cm fra land, og jeg fikk en følelse av at her var det noe jeg hadde oversett. Egentlig trodde jeg det var stingsild eller noe som hadde holdt på inne på grunna, og ikke brydd meg noe mer med det. Helt til jeg så snuten på fisken!! Her gikk jeg å speidet etter fisk, mens det egentlig var god gang rett foran nesen min. Når fisken etterlater seg så små ringer som disse gjorde, ja da er det ikke rart man overser fisker. Noe å tenke på for alle som er ute å sviver ved vannet om kveldene nå.

Uansett, jeg fikk lagt ut fortommen (full strekk) hehe…og fisken ok på første forsøk hele 2 meter fra land. Fortommen hang selfølgelig fast i lyngen, men fisken røsket denne løs på vei utover. Etter en liten stund kunne jeg lande en nydelig feit vårørret:)

ørret04

ørret02

 

 

Denne fisken var deilig å berge, og hele settingen gjorde opplevelsen perfekt. Idet fisken får friheten tilbake ser jeg flere slike vak lenger borte, og sniker meg bortover. Det stillner av, og jeg sitter i ro en times tid, før fisken er oppe igjen. Det samme skjer igjen, en liten meter fra land kan jeg skimte snuten idet den bryter vannflaten i ett mikroskopisk vak. Flua lander i fisken sin bane, og en fisk med allverdens tid suger myggen i seg. En heftig kamp følger, og en nydelig ørret på 1,3-1,4 ca får friheten tilbake. Jeg smiler for meg selv, og en følelse av at dette var god uttelling på vanskelige forhold:) fiskene tok extended kombi mygg, str 17:)

Beklager dårlig bilde, fisk og stang ligger under vann, itillegg til at det er mørkt..men men, sånn kan det gå:)

ørret03

Tight Lines Alex

Møkkavær og sint fisk

Dagen igår var preget av meget fuktig vær, samt en skikkelig irriterende vind. Å fiske med tørrflue var som å drømme om storgevinst i lotto. Men 3 stanga var med på turen, ferdig rigget og klar til bruk sånn i tilfelle vinden løyet. Det skjedde aldri, og dermed ble sjøørret stanga rigget med Libelle nymfe, og senket ned på dypt vann. Etter noen timers intens kamp med dritt været, satt den første fisken. En vannvittig sterk ørret gjorde opplevelsen enda bedre. Etter noen minutters intens kamp, kunne Kjetil lande en nydelig brun ørret for meg. Ikke en av de største , men absolutt en av de sterkeste i forhold til størrelse.  Forøvrig årets første over kiloen for min del, synd det ikke var på tørrflue bare. Men når fiske trangen blir for stor, og været er som så, ja da sniker jeg uti en liten godbit til stor ørreten og håper på det beste;) PS…Det satt noen ensomme Marginata duns på berget ved siden av meg, så tydelig at det er rett før det løsner..Og da skal jeg være der!!

libelle ørret